For å utarbeide et resultatregnskap samler du inntekts- og kostnadsdataene dine, trekker kostnadene fra inntektene og organiserer alt for å vise nettoresultatet eller nettotapet for en gitt periode.
Enkelt i teorien – mindre enkelt i praksis, særlig når du er småbedriftseier og håndterer et dusin roller samtidig, og bare trenger tydelige og pålitelige tall for å ta smarte beslutninger. Denne veiledningen bryter ned hva du må samle inn, hvordan du strukturerer det, og hvor du bør se etter varselsignaler.
Hva er et resultatregnskap?
Et resultatregnskap er en finansiell rapport som dekker en virksomhets inntekter (og kostnader) over en bestemt tidsperiode – vanligvis et kvartal eller et helt regnskapsår. Tenk på det som et karakterkort for virksomheten din, som viser hvor mye penger du tjente (eller tapte).
Formålet med et resultatregnskap er å beskrive selskapets økonomiske resultater i den aktuelle perioden. Et resultatregnskap omtales også noen ganger som en resultat- og tapsoppstilling (eller en P&L-oppstilling).
Utarbeidelse av finansregnskap er avgjørende for å forstå virksomhetens resultater. Etter å ha utarbeidet et resultatregnskap vil du forstå virksomhetens nøyaktige nettoinntekt eller nettotap – samt andre viktige tall som bruttoresultat, driftsresultat og resultat før skatt.
Et resultatregnskap er blant de viktigste finansregnskapene, og et avgjørende steg i regnskapssyklusen. Det er også den første rapporten som må utarbeides i modellen med tre regnskapsoppstillinger for regnskap, som også omfatter balanseoppstillingen og kontantstrømoppstillingen.
Balanseoppstilling kontra resultatregnskap
Resultatregnskapet følger hvor mye penger virksomheten din tjente eller tapte i en bestemt periode – vanligvis en måned, et kvartal eller et år. Balanseoppstillingen er derimot et øyeblikksbilde. Den viser hva virksomheten din eier (eiendeler), hva den skylder (gjeld), og hva som er igjen til deg eller aksjonærene dine (egenkapital).
Hvilken informasjon trenger du for å utarbeide et resultatregnskap?
Før du begynner å utarbeide resultatregnskapet, trenger du følgende detaljerte finansielle opplysninger for selskapet ditt for den aktuelle perioden:
- Inntekter (hvor mye du fikk inn)
- Driftskostnader (hvor mye du brukte)
- Varekostnad (kostnaden for de faktiske varene som er solgt, inkludert varer du selger videre eller kostnaden for komponenter til produksjon)
- Rentekostnader (for eksempel renter betalt på lån)
- Skattekostnader (for eksempel arbeidsgiveravgift og statlig eller regional selskapsskatt)
Hvis du ikke allerede har disse tallene klare, må du samle dem inn før du begynner på resultatregnskapet. Du kan sjekke bokføringssystemet ditt for å finne opplysningene.
Slik utarbeider du et resultatregnskap
Jeg er ikke regnskapsfører, men jeg har jobbet med nok økonomifagfolk til å vite at det ikke går raskt og enkelt å utarbeide et resultatregnskap. Det krever mange beregninger.
For å gjøre prosessen enklere får du her en oversikt over hvordan de fleste regnskapsførere går frem, i 8 trinn:
Trinn 0. La regnskapsprogrammet gjøre jobben for deg!
Hvis du har et godt regnskapsprogram, kan du opprette et resultatregnskap med bare noen få klikk. De fleste verktøy lar deg velge en rapporteringsperiode og genererer automatisk rapporten ved hjelp av synkroniserte transaksjonsdata. De henter inntekter og kostnader fra banken, salgsplattformen eller kassasystemet ditt, slik at du slipper manuell registrering og frustrasjon med regneark.
For travle bedriftseiere øker denne automatiseringen nøyaktigheten og effektiviteten. Likevel er det smart å vite hvordan du utarbeider et selv, både som en nyttig reserve og som en god måte å forstå hva programvaren faktisk gjør på.
Resten av denne veiledningen tar deg gjennom det, trinn for trinn.
Have an account? Log In
1. Velg rapporteringsperioden
Resultatregnskap analyserer virksomhetens resultater over en bestemt tidsperiode — vanligvis 3 til 12 måneder. Før du begynner, må du avklare hvilken tidsperiode som er mest fordelaktig for din nåværende analyse.
- Kortere tidsperioder (1 måned, 3 måneder) er best for å informere om raske justeringer av forretningsbudsjettet og tiltakene dine.
- Lengre tidsperioder (3 måneder, 6 måneder, 12 måneder) er mer nyttige for å evaluere langsiktige trender og strategier, samt innhente overordnede data om virksomheten.
2. Beregn de totale inntektene
Deretter samler du inn inntektsoppføringene fra alle kilder. Dette kan omfatte:
- Salg av varer
- Salg av tjenester eller abonnementer
- Leieinntekter
- Renteinntekter
- Andre inntekter som er spesifikke for virksomheten din
I de fleste tilfeller bør du se på de totale inntektene på tvers av alle deler av virksomheten. Når det er sagt, kan det i enkelte situasjoner, for eksempel hvis du har et holdingselskap, være fornuftig å utarbeide separate resultatregnskaper for ulike virksomhetssegmenter eller lokasjoner.
Det er også viktig å trekke eventuelle returer, refusjoner eller rabatter fra inntektstallene for å få frem de faktiske inntektene.
3. Beregn kostnadene for solgte varer (COGS)
Kostnadene for solgte varer består av alle kostnadene som gikk med til å lage produktene eller tjenestene du solgte i denne rapporteringsperioden. Dette kan omfatte:
- Direkte arbeidskostnader
- Kostnader for varer som er kjøpt inn for videresalg
- Kostnader for materialer, deler eller komponenter som er brukt i produksjonen
- Distribusjonskostnader
Det er viktig å merke seg at COGS bare registreres for varer eller tjenester som allerede er solgt. La oss for eksempel si at du kjøpte varer for $10,000 for videresalg, men bare solgte varer for $3,000 i rapporteringsperioden. COGS for perioden vil da være $3,000, og det gjenværende lageret vil være $7,000.
4. Beregn bruttofortjenesten
Bruttofortjenesten viser til fortjenesten før driftskostnader (som husleie og kostnader til strøm og andre tjenester) tas med i beregningen. Bruttofortjenesten er nyttig for å beregne bruttomarginen og kan gi grunnlag for prisstrategien din.
For å finne bruttofortjenesten trekker du COGS fra de totale inntektene.
5. Beregn driftskostnadene
Deretter summerer du alle driftskostnadene dine (OPEX). Driftskostnader er alle andre kostnader i virksomheten som ikke er direkte knyttet til produksjonen av varene eller tjenestene du selger. Dette kan omfatte:
- Enkelte lønnskostnader (arbeid som ikke er knyttet til salget, for eksempel en regnskapsfører eller vaktmester)
- Husleie
- Kostnader til strøm og andre tjenester
- Juridiske kostnader
- Forsikring
- Kontorrekvisita
Summer alle driftskostnadene for å finne de totale OPEX-tallene.
6. Beregn inntekten før skatt
Nå har du alle inntektene og kostnadene, bortsett fra skatten. Trekk de totale driftskostnadene fra bruttofortjenesten for å komme frem til de totale inntektene før skatt og renter (EBIT).
7. Beregn rente- og skattekostnadene
Nå vet du hvor mye virksomheten faktisk tjente, men du må fortsatt betale IRS (og lokale skattemyndigheter) — og kanskje også långiveren din. I dette neste trinnet summerer du alle dine:
- Rentekostnader (renter betalt på kredittkort, bedriftslån osv.)
- Skattekostnader (skatter betalt til lokale og statlige myndigheter samt føderale myndigheter)
Når det gjelder rentekostnader, bør du sjekke kontoutskrifter, kredittkortutskrifter og lånedokumenter for å se hvor mye renter du har blitt belastet i rapporteringsperioden. Eller du kan selvfølgelig se i regnskapet i regnskapsprogramvaren din.
Når det gjelder skatteutgifter, bør du ideelt sett ta utgangspunkt i skattemeldingene dine for rapporteringsperioden. Det kan imidlertid hende at du ennå ikke har levert skattemelding. I så fall bør du gjøre ditt beste for å anslå skattebelastningen ved å bruke regnskapstall fra et tidligere år og justere for økte (eller reduserte) inntekter. Hvis du kjenner den anslåtte skattesatsen, kan du bruke den til å få en omtrentlig idé om hvor mye skatt du kommer til å skylde.
8. Beregn nettoresultatet
Til slutt har du alle tallene du trenger for å beregne nettoresultatet eller nettoinntekten. Trekk ganske enkelt rente- og skatteutgiftene fra resultatet før skatt for å komme frem til nettoresultatet – eller det faktiske «resultatet på bunnlinjen».
Eksempel på resultatregnskap
Noen ganger er et visuelt eksempel alt du trenger. Ta for eksempel Microsofts resultatregnskap for regnskapsåret som ble avsluttet 30. juni 2024:
Rapporteringsperioden for Microsofts resultatregnskap var fra 1. juli 2023 til 30. juni 2024. I denne perioden rapporterte de følgende beløp:
- Totale inntekter: $245.1 milliarder
- Varekostnad: $74.1 milliarder
- Bruttoresultat: $171 milliarder
- Driftskostnader: $64.4 milliarder
- Driftsresultat: $109.4 milliarder
- Rentekostnader: $-1.6 milliarder (de tjente mer renter enn de betalte)
- Resultat før skatt: $107.8 milliarder
- Skatteutgift: $19.7 milliarder i regnskapsåret 2024
- Nettoresultat: $88.1 milliarder
Tilsammen gir disse tallene et tydelig bilde av Microsofts økonomiske resultater på et øyeblikk.
Driftsinntekter kontra ikke-driftsrelaterte inntekter: Hvorfor forskjellen er viktig
Alle inntekter er ikke like. Når du utarbeider resultatregnskapet, er det viktig å skille driftsinntekter fra ikke-driftsrelaterte inntekter. Hvorfor? Fordi de forteller to svært forskjellige historier om virksomheten din.
- Driftsinntekter er det virksomheten din tjener på kjerneaktivitetene sine (det vil si det du faktisk selger). Hvis du driver et programvareselskap, er det abonnements- eller lisensinntektene dine. Dette er kjerneinntektene som viser hvor godt den daglige driften fungerer.
- Ikke-driftsrelaterte inntekter kommer derimot fra kilder utenfor hovedvirksomheten din. Tenk på renter fra en bedriftskonto, penger fra salg av gammelt utstyr eller til og med rettsforlik. Dette er ikke dårlig: Det er bare ekstra. Men siden de er uregelmessige eller ikke knyttet til hovedtilbudene dine, bør de ikke brukes til å vurdere den operative helsen.
Hvis du blander disse to, kan du få et forvrengt bilde av hvordan virksomheten din gjør det. Hvis du for eksempel viser en inntektstopp fordi du solgte en firmabil, kan det se ut som om virksomheten vokser, mens det egentlig bare er en engangshendelse. Ved å skille dem holder du resultatregnskapet ærlig og nyttig.
Tips til utarbeidelse av ditt første resultatregnskap
Det er flere ting du bør ha i mente når du setter sammen et resultatregnskap. Følg selvfølgelig reglene til punkt og prikke, men sørg også for å …
1. Vær konsekvent med rapporteringsperiodene
En vanlig feil når man først lærer å utarbeide et resultatregnskap, er å bruke inkonsekvente rapporteringsperioder. Du kan for eksempel registrere salgsinntektene dine for Q1 (jan., feb., mars), men ved et uhell ta med enkelte utgifter fra desember i det foregående kvartalet.
Sørg for at alle rapporteringsperiodene dine er konsekvente!
2. Finjuster beregningene av COGS
Å beregne varekostnad er en vanlig utfordring for gründere. Husk at COGS omfatter alle utgifter som påløper direkte knyttet til kostnaden for varene du selger.
Hvis du er tjenesteleverandør, er COGS fortsatt relevant for deg, men det kan i stedet kalles salgskostnad (COS). Hvis du utarbeider regnskapet ditt i henhold til GAAP, kan det også være lurt å se nærmere på forskjellene mellom GAAP og ikke-GAAP COGS.
More Articles
3. Bruk nøyaktige og oppdaterte data
Det er til liten nytte å utarbeide resultatregnskap manuelt hvis de underliggende dataene ikke er nøyaktige. Sørg for at du følger riktige regnskapsstandarder, som GAAP eller IFRS, og vurder om mulig å opprette en formell regnskapsavdeling og/eller ta i bruk god regnskapsprogramvare.
4. Følg endringer over tid
Et resultatregnskap ser på en bestemt tidsperiode, for eksempel Q2 2024 eller FY2025. For å danne grunnlag for økonomisk analyse er det imidlertid nyttig å utarbeide resultatregnskap regelmessig og følge utviklingen over tid. Dette kan bidra til å påvirke strategien, prissettingen og kostnadsstyringen din i fremtiden.
Registrer deg for flere regnskapsinnsikter
Det er helt avgjørende for bedriftsledere å lære hvordan man utarbeider finansielle rapporter, som resultatregnskapet. Resultatregnskap kan være nyttige verktøy for å analysere virksomhetens økonomiske helse, identifisere svakheter og justere strategien videre.
Er du klar til å videreutvikle ferdighetene dine som eier av en liten bedrift? Abonner på The CFO Club-nyhetsbrevet for de beste innsiktene innen operasjonell økonomi, virksomhetsintelligens, regnskap og mer.
