GAAP kontra IFRS: 3 viktige forskjeller en CFO må kjenne til

GAAP og IFRS er to viktige regnskapsstandarder som veileder hvordan selskaper rapporterer finansiell informasjon. I denne artikkelen får du se de viktigste forskjellene mellom GAAP (generelt aksepterte regnskapsprinsipper), som hovedsakelig brukes i USA, og IFRS (internasjonale standarder for finansiell rapportering), som brukes internasjonalt.

Å forstå GAAP kontra IFRS hjelper deg med å tolke finansregnskaper og globale forretningspraksiser, slik at du vet nøyaktig hva som skiller dem, og hvordan disse forskjellene påvirker rapporteringen.

GAAP kontra IFRS: Derfor bør du bry deg

GAAP (generelt aksepterte regnskapsprinsipper) og IFRS (internasjonale standarder for finansiell rapportering) er de to viktigste regelverkene for regnskapsføring som brukes rundt om i verden.

GAAP brukes hovedsakelig i USA og følger detaljerte, regelbaserte retningslinjer, mens IFRS er mer fleksibelt og brukes i mange andre land. Begge fastsetter standardene for hvordan selskaper utarbeider og deler finansregnskapene sine.

For økonomifagfolk er disse rammeverkene svært viktige. De bidrar til å sikre at rapporter er tydelige, konsekvente og enkle å sammenligne – enten du analyserer en lokal virksomhet eller en global virksomhet.

De tre viktigste forskjellene mellom GAAP og IFRS

I vår globale tidsalder er det ikke lenger valgfritt å beherske disse standardene – det er en strategisk nødvendighet (særlig for SaaS-selskaper med en grenseløs virksomhet!).

For å virkelig ta i bruk både GAAP og IFRS må du vite hvordan de skiller seg fra hverandre. Her er noen av de viktigste forskjellene mellom de to:

1. Inntektsføring

I henhold til GAAP: Inntektsføringen avhenger av en avtale med flere elementer, som gjør det mulig for SaaS-selskaper å inntektsføre når hver forpliktelse er oppfylt. I en SaaS-sammenheng kan disse forpliktelsene omfatte levering av programvarelisenser, oppdateringer eller kundestøtte etter avtaleinngåelsen. Denne tilnærmingen fører ofte til en forsinkelse i inntektsføringen, ettersom den vanligvis avhenger av fremtidige hendelser.

I henhold til IFRS: En tilnærming med ett enkelt element benyttes, der inntekter innregnes på et bestemt tidspunkt (eller over en angitt periode) basert på overføringen av kontroll. Denne metoden fører ofte til raskere inntektsføring, noe som gir et svært annerledes økonomisk bilde.

Tenk på et SaaS-selskap som tilbyr programvareabonnementer med løpende kundestøtte. I henhold til GAAP kan selskapet måtte utsette inntektsføringen av enkelte inntekter knyttet til kundestøtten til tjenesten er levert. Men i henhold til IFRS kan selskapet, avhengig av vilkårene for overføring av kontroll, kanskje inntektsføre de totale inntektene på forskudd.

Hvorfor det er viktig: Denne viktige forskjellen påvirker hvordan den økonomiske helsen fremstilles for interessenter og potensielle investorer. Det betyr at du kan fremstå som mer eller mindre attraktiv for potensielle investorer, avhengig av hvilken standard du bruker.

2. Utviklingskostnader

I henhold til GAAP: Kostnader knyttet til forsknings- og utviklingsfasen kostnadsføres etter hvert som de påløper. Det betyr at de påvirker selskapets resultatregnskap direkte, noe som potensielt gir et mindre positivt økonomisk bilde på kort sikt.

I henhold til IFRS: Det er større fleksibilitet, slik at utviklingskostnader kan balanseføres når den teknologiske gjennomførbarheten til programvareproduktet er etablert. Disse kostnadene kan deretter fordeles over produktets nyttige levetid, noe som kan påvirke nettoresultatet positivt.

Et SaaS-selskap som investerer et betydelig beløp i en ny programvareløsning ville virkelig bry seg om denne forskjellen. I henhold til GAAP ville disse kostnadene umiddelbart blitt gjenspeilet i selskapets finansregnskap, noe som potensielt ville kastet en skygge over lønnsomheten. Men i henhold til IFRS ville selskapet fordelt kostnadene over flere perioder, noe som kunne fått virksomheten til å fremstå som økonomisk sunnere på kort sikt.

Hvorfor det er viktig: Igjen handler det om investorer. Dette skillet påvirker fremstillingen av nettoresultatet, noe som er avgjørende for å opparbeide investorenes tillit.

3. Leieavtaler

I henhold til GAAP: Leieavtaler klassifiseres enten som «operasjonelle» eller «finansielle» leieavtaler, med ulik regnskapsmessig behandling. Operasjonelle leieavtaler vises for eksempel ikke i balansen, mens finansielle (eller kapital-)leieavtaler gjør det.

I henhold til IFRS: Det benyttes en modell med ett enkelt utgangspunkt, der alle leieavtaler, med få unntak, innregnes som finansielle leieavtaler. Dette skaper en eiendel (retten til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse (nåverdien av leiebetalingene).

Se for deg et SaaS-selskap som leier et enormt datasenter. Etter GAAP kunne denne leieavtalen, dersom den ble klassifisert som en operasjonell leieavtale, blitt holdt utenfor balansen. IFRS ville derimot ført denne leieavtalen på balansen som en eiendel og en forpliktelse.

Hvorfor det er viktig: Du gjettet det – investorene. Denne forskjellen kan endre rapporterte eiendeler og forpliktelser betydelig, noe som påvirker investorenes analyser og relevante finansielle nøkkeltall.

Noen andre forskjeller

FIFO for livet, altså

Det er forskjeller i hvordan LIFO (sist inn, først ut) og FIFO (først inn, først ut) behandles under de to standardene.

Etter GAAP: Både LIFO- og FIFO-metodene for verdsettelse av varelager er tillatt. LIFO forutsetter at de sist anskaffede varene (sist inn) selges først (først ut). Dette kan være fordelaktig skattemessig, særlig i perioder med inflasjon, fordi det gir høyere varekostnad (COGS) og et lavere rapportert overskudd. FIFO forutsetter derimot at de eldste lagervarene selges først. Denne metoden kan gi lavere varekostnad og et høyere rapportert overskudd.

Etter IFRS: LIFO er ikke tillatt brukt ved verdsettelse av varelager. IFRS anser at LIFO ikke gjenspeiler den faktiske vareflyten, og derfor ikke gir et godt bilde av dagens kostnad i resultatregnskapet. IFRS anbefaler i stedet bruk av FIFO eller metoden med veid gjennomsnittskostnad, som begge anses å samsvare bedre med den faktiske vareflyten.

Nedskrivning av varelager og eiendeler med lang levetid

Hvis du er i USA, vil regnskapsførere at du skal være helt sikker før du foretar en nedskrivning. Hvis du opererer internasjonalt, får du litt mer slingringsmonn. Det er her offshore-regnskapstjenester kan tilby verdifull ekspertise i håndteringen av disse internasjonale standardene.

Etter GAAP: Hvis markedsverdien av varelageret faller under kostprisen, skrives varelageret ned til markedsverdien. Når varelageret først er skrevet ned, kan det ikke skrives opp igjen dersom markedsverdien øker i en senere periode. Dette er kjent som regelen om "laveste verdi av kostpris eller markedsverdi".

For eiendeler med lang levetid bruker GAAP en prosess i to trinn for å fastslå verdifall. Først gjennomføres en gjenvinnbarhetstest for å se om eiendelens balanseførte verdi kan gjenvinnes gjennom dens udiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Hvis den ikke kan gjenvinnes, innregnes et verdifall basert på forskjellen mellom eiendelens balanseførte verdi og virkelige verdi.

Etter IFRS: Varelageret måles til det laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi (estimert salgspris i den ordinære virksomheten, minus estimerte kostnader for ferdigstillelse og estimerte kostnader som er nødvendige for å gjennomføre salget). Hvis netto realisasjonsverdi øker i en senere periode, kan nedskrivningen reverseres.

For eiendeler med lang levetid bruker IFRS en prosess i ett trinn for å fastslå verdifall. Hvis det finnes indikasjoner på verdifall, sammenlignes eiendelens balanseførte verdi med gjenvinnbart beløp (det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi). Hvis den balanseførte verdien overstiger det gjenvinnbare beløpet, innregnes et verdifall. I motsetning til GAAP tillater IFRS også reversering av et verdifall for eiendeler med lang levetid (med unntak av goodwill) dersom det skjer en endring i estimatene som ble brukt til å fastsette eiendelens gjenvinnbare beløp.

Tilnærmingen mellom GAAP og IFRS: jakten på sammenlignbarhet

Hva om vi, i stedet for GAAP kontra IFRS, hadde GAAP pluss IFRS?

Tanken om en tilnærming mellom GAAP og IFRS har vært diskutert i årevis. Målet? Å forbedre sammenlignbarheten av finansiell informasjon på tvers av landegrenser (og redusere tilfeller av den nøyaktige hodepinen du opplever akkurat nå). 

Selv om en fullstendig tilnærming fortsatt er vanskelig å oppnå, har FASB og IASB arbeidet med å minimere forskjellene i rapporteringsstandardene sine.

Et eksempel er de i stor grad samordnede standardene for inntektsføring – ASC 606 etter GAAP og IFRS 15 etter IFRS. Begge er utformet for å forbedre sammenlignbarheten av praksis for inntektsføring på tvers av bransjer, geografiske områder og kapitalmarkeder. Til tross for dette finnes det fortsatt betydelige forskjeller, slik som de som er fremhevet ovenfor.

Inntil videre vil de fleste leverandører av nettbasert regnskapsprogramvare som opererer i flere land, tilby muligheten til å utarbeide regnskaper i henhold til den standarden du velger.

Det strategiske imperativet: Fra lokalt til globalt

SaaS-selskaper har den iboende fordelen at de enkelt kan krysse landegrenser. Internasjonal ekspansjon medfører imidlertid utfordringen med å overholde internasjonale regnskapsstandarder. Her kan overgangen fra regelbasert GAAP til prinsippbasert IFRS være en betydelig hindring. Denne overgangen krever mer skjønn og tolkning, noe som innebærer at økonomidirektører må ha en grundig forståelse av de underliggende prinsippene i IFRS.

Enten det handler om å forstå hvordan verdsettelse av varelager påvirker balansen, hvordan behandlingen av immaterielle eiendeler påvirker resultatregnskapet, eller hvordan regnskapsføringen av leieavtaler kan påvirke kontantstrømmen, danner disse standardene grunnlaget for din økonomiske historiefortelling. De påvirker alt fra selskapets likviditet til markedsverdien.

Heldigvis finnes det eksperter på dette området. Abonner på The CFO Clubs nyhetsbrev for å få de viktigste vurderingene for SaaS-virksomheter, innen regnskap og andre områder, direkte i innboksen din.